I Stockholm sier kong Oscar II fra seg den norske tronen. Dette utløser jubel i Norge. Nå gjelder det bare å få prins Carl til å akseptere tronen. Til det trengs en sterk og karismatisk mann.
Kong Oscar IIs avgang fører til feiring på Theatercafeen, der statsminister Michelsen skåler i champagne sammen med Fridtjof Nansen og Fritz Wedel Jarlsberg. Nå gjelder det å få prins Carl til å bestemme seg, og Nansen får nok en gang i oppdrag å ta turen til København.
Denne gangen møtes de i Bredgate, hos Carl og Maud. Tilstede er også ekteparet Leech og naturligvis Tulle. Stemningen er uformell og lett og prinsesse Maud og Fridtjof Nansen finner nok en gang tonen. De ønsker hverandre på gjensyn i Norge.
Prins Carl har tatt rådet fra sin far alvorlig og sier til Nansen at han vil akseptere tronen hvis det avholdes en folkeavstemning. Han ønsker å ha hele det norske folket i ryggen, ikke bare Stortinget.
Nansen tar med seg svaret tilbake til Norge. Det avholdes valg, og i løpet av kort tid har flertallet i det norske folk, over 70 prosent, svart ja. Det er en stolt dansk kongefamilie som overværer telefonsamtalen mellom prins Carl og statsminister Michelsen, hvor Carl aksepterer tronen, og meddeler at han vil ta navnet Haakon, og at hans sønn skal skifte navn til Olav.
Nå gjelder det å pakke og ta farvel med alt kjent og kjært i Danmark. Seilbåten, tjenestefolkene i Bredgate og selvfølgelig resten av kongefamilien. Men først og fremst med de gode vennene, ekteparet Leech. I et siste selskap hjemme hos Stephen og Alice blir de enige om at de fire alltid skal holde sammen, og de skåler for en ny tid.
Carls beslutning har gitt forholdet mellom ham og Maud ny kjærlighet og energi, men fremdeles ligger en vanskelig avgjørelse mellom dem. Skal Tulle bli med til Norge? Maud sier hun selv vil velge sine hoffdamer, men Carl er sikker på at de begge to trenger Tulle. Kanskje er det Maud som trenger henne mest?
Endelig er de kl
