Premiere! Er det bare fest og moro og tull og tøys når man lager partylåter med drøye tekster, eller er det hardtarbeidende og ydmyke kunstnersjeler som står bak? Går det utover bandmoralen hvis man har en kul bassist som får all oppmerksomheten? Og hva gjør en stakkars manager hvis bare den ene av to popstjernetvillinger kommer kraftig i puberteten?
